Søk
  • Emma Hansen

Ukens person: uke 15


Jeg tenkte meg en tur ut til et veldig vakkert tjern, men på veien stod det 3 menn i skråningen ved starten av skogen. En av disse var Johnny Raadahl (66), daglig leder for Sefa. De tullet mye, men bak all humoren lå en dypere fortelling, som kanskje var grunnen til at denne mannen hadde en så positiv innstilling til livet.


Hvorfor er det så viktig å ta vare på verden?

“Med det livet som vi lever i dag, så låner vi egentlig den her verden. Og det er mange generasjoner som skal bruke den videre. Det er viktig at vi forvalter den og at vi ikke misbruker den på noen måte slik at vi har noe å gi fra oss.”


Hva er det beste ved å være menneske?

Det beste med å være menneske er samholdet og gleden av å oppleve verden sammen. I vårt moderne samfunn kan vi gli litt fra hverandre. Jeg husker hvordan vi hadde det før da vi dro på koselige piknikkturer sammen. Det er noe med det å oppleve gledene i fellesskap.

Kan du fortelle om viktigheten ved å hjelpe andre?

“Det er en veldig stor glede for meg, å hjelpe andre. Når det dukker opp tanker som kan være vanskelig å takle så vil jeg være en trygghet for de. Jeg har jobba med det her i mange år. Det gjelder rehabilitering og forebyggende trening og slike ting. Jeg ønsker at de skal vinne dagen. Og jeg ser jo det at, det kan være ulykker, det kan være situasjoner som oppstår, som mange ikke er sterke nok til å komme videre fra. Som for eksempel med slag pasienter og andre sykdommer. Og der ser jeg at jeg er en ganske stor ressurs på å motivere, legge til rette og være til stede for hver enkelt. Som gjør at de da klarer å løse det psykologiske tankesettet, for det er der det ligger. Altså, det er helt utrolig hva vi mennesker får til hvis vi bare klarer å tenke positivt og vite at det er en løsning og at vi kan bli bedre.”


Som daglig leder for Sefa, hvordan føltes det for deg at Sefa brant ned?

“Det var jo forferdelig, for det var et livsverk som jeg har holdt på med i 40 år. Og jeg har vært med på mange utviklinger og epoker fra 1975 og frem til i dag. Vi innførte styrketrening og brytetrening blandt annet for all lag-idrett i Norge. Og jeg husker jeg fikk brev fra forbundet, hvor de forklarte at jeg ikke måtte begynne med styrketrening for da fikk de kulemuskler, og jeg måtte ihvertfall ikke begynne med brytetrening for da fikk de utvisning. Jeg var den første i Norge som innførte det, og vi ble norgesmestre og seriemestre og massevis av titler. Jeg har trena både Sparta, Storhamar og Vålerenga.”


“Når det gjelder rehabilitering så har vi sett at den gangen så var det bare fysikalsk behandling som hadde en eller annen form for refusjon. Kiropraktorer og alle andre var da bannlyst, men i dag ser vi at det er annerledes. I dag er det både kiropraktorer, akupunktører, soneterapier og fysioterapauter. Alle de her er mer eller mindre godkjent, og får refundert slik at behandlingstilbudet er mye bedre i dag.”


“I 1982 ble jeg lam og satt i rullestol og satt til sammen i rullestol i 3 år. Derfor vet jeg hva psykologi er. Det svinger fra å gå og reise seg opp i dag, til å ta livet sitt i morgen, og det lærte jeg fryktelig mye av. At man kan bli bra. Selv om jeg fikk beskjed av doktorene at jeg ikke kom til å gå noe mer, og ble plassert på Kurland sykehjem, så fikk jeg hjelp på en klinikk i Tyskland som heter ENDO-Klinik. Det som skjedde var at de brukte akupunktur, soneterapi og slike ting, som den gang ble sett på som kvakksalveri omtrent. Men jeg ble frisk og er bra i dag. Jeg skulle egentlig ikke stått her.”


“ENDO-Klinik fant ut at det var en brist i sentralnervesystemet i korsryggen og så kjørte de inn nåler i lyskene mine blandt annet og så brukte de strøm. Og de sa, at så lenge det ikke er et ødelagt vev i trafikkulykker så kan 70% av all lammelse bli bra igjen hvis du ikke gir opp. For folk gir opp, blir ikke motivert og blir deprimerte og triste, så blir de sittende, som da fører til for lite blod til musklaturen og da råtner vevet. Men hvis du da klarer å stimulere det, som de gjorde med akupunktur så blir det mer og mer liv i musklaturen som gjør at du kan gå igjen. Når dette skjedde med meg måtte jeg lære å gå på nytt, og det tok lang tid.”


Kompisen sa spøkefult: “Jeg er utrolig glad for at han går igjen for da slipper jeg å dytte rundt på han i rullestolen for han er så tung.”



Denne historien får meg til å tenke på at om du vil det nok, tenker positivt og fortsetter å kjempe så kan du få det til. Du kan snu all motgang til noe positivt og all lærdommen du får ut av det kan du bruke til å hjelpe andre som står i en lignende situasjon som du selv har vært i. Noen ganger kan det også være vanskelig å takle alt alene, derfor vil jeg at du skal huske at det er en styrke å søke etter hjelp. Ikke gi opp, jeg tror på deg.


Om du trenger portrettbilder eller ønsker at jeg formidler din eller noen du kjenner sin historie så ta gjerne kontakt 😊

48 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle